Smakinger i samtale, rundt bordet

• Mine fulle fem – FrankrikeFem regioner, fem fortellinger.
• Mine fulle fem – ItaliaFra nord til sør i fem glass.
• Mine fulle fem – SpaniaFra atlanterhavskysten til høylandet i fem glass.
• Mine fulle fem – TysklandFra de bratte elvedalene til det mildere sør i fem glass.
• Mine fulle fem – HvitvinerFra det sylskarpe til det fatlagrede, i fem glass.
• Mine fulle fem – RødvinerFra lett og kjølig til mørkt og lagret, i fem glass.
• Mine fulle fem – ØlFem glass fra bryggekunsten.
• Mine fulle fem – SiderFem glass fra vestlandsk frukt.
• Mine fulle fem – HøstHøstens smaker i fem glass.
• Mine fulle fem – JulHøytidens glass og historier.

Lett er ikke det samme som enkelt. Sted, råvare, timing og vinmakerens valg avgjør hvor mye som kan uttrykkes med hvor lite.

1. Spensten. Hva syre er, og hvorfor den kjennes som friskhet og driv.
2. Stedet. Hvordan kjølig klima, høyde og eksponering holder på friskheten.
3. Timingen. Hva som skiller for tidlig fra for sent høstet.
4. Tilbakeholdet. Alt vinmakeren lar være å gjøre – og hvorfor det er det vanskeligste.
5. Maten. Hvorfor en lett vin kan bære et måltid der en stor vin velter det.

Du tar med deg forskjellen på lett og tynt – og et blikk for lettheten som krever håndverk.

Vi tar tak i det fysiske møtet med vinen. Hvorfor kjennes noen viner tørre og stramme? Hvor kommer tanninene fra, og hva gjør skall, kjerner, fat og vinmaking? Hva skjer med grepet når vinen får år på seg? Og hvorfor kan en bit mat snu hele opplevelsen?

1. Grepet. Hva tannin faktisk er, og hvorfor det kjennes som tørrhet og grep i munnen.
2. Kilden. Skall, kjerner og stilk – og hva vinmakeren velger å ta med.
3. Fatet. Hvordan eik legger sitt eget lag oppå druens.
4. Tiden. Det samme grepet, ti år senere.
5. Maten. Hvorfor en bit fett og salt gjør den strammeste vinen myk.

Du tar med deg forskjellen på tannin, syre og fylde – og et ordforråd for det du kjenner.

Aktuelle druer og stiler kan for eksempel være Nebbiolo, Cabernet Sauvignon, Sangiovese, Tannat eller Syrah. Vinene velges for hver kveld.

Vi ser på hva vann, korn, gjær og humle gjør når uttrykket skal være lyst, friskt og presist.

1. Vannet. Bryggeriets viktigste råvare er den du smaker minst av.
2. Kornet. Lyst malt, og hva som skjer når det nesten ikke er ristet.
3. Gjæren. Over- eller undergjæret, og hva valget gjør med uttrykket.
4. Humlen. Bitterhet som holder seg på sin plass, og aroma som ikke gjør det.
5. Kulden. Lagring, klarhet og et øl som ikke har noe å gjemme seg bak.

Du tar med deg fire råvarer og et øre for hva hver enkelt gjør i glasset.

Her møtes malteriet og bryggekjelen. Vi følger hva mørkere og ristet malt gjør med ølet – og hva slags mat som tåler å bli servert ved siden av.

1. Ilden. Hva som skjer med kornet når malten ristes mørk.
2. Fargen. Veien fra gyllen til svart – og hvorfor kaffe og sjokolade dukker opp uten å være der.
3. Tyngden. Restsødme, fylde og munnfølelse. Mørkt betyr ikke sterkt.
4. Bitterheten. Hvordan ristet malt og humle trekker i hver sin retning.
5. Maten. Hva som tåler å stå ved siden av, og hva som blir borte.

Du tar med deg forskjellen på mørkt, kraftig og sterkt – tre ting som stadig blandes.

1. Hørselen. Perlingen i glasset og velkomsten.
2. Smaken. Sødme og syre. Fruktdyrkingen i Hardanger har røtter tilbake til middelalderen, og munkene har lenge vært knyttet til fortellingen om hvordan kunnskap om frukt og foredling kom til området. Rundt 1750 ble fruktdyrking en vanlig tilleggsnæring på mange gårder.
3. Lukten. Villgjær og eplekjelleren på gården.
4. Synet. Eplesortene og bygdenes rosemaling.
5. Følelsen. Munnfølelsen i glasset, og treet i kjengen.

Du tar med deg fem skjerpede sanser – og et blikk for eplet der du minst venter det.